I dag hadde jeg en utrolig spesiell opplevelse. Hadde egentlig tenkt til å blogge om noe litt mer «spennende» enn dette, men planen ble endret, som dere snart skjønner. I tillegg til kattene har vi to marsvin: Millie (snart 7) og Hermine (6) , som er mor og datter. I det siste har Hermine virket dårlig, og jeg dro til dyrlegen for litt siden og spurte om jeg kunne få med meg antibiotika siden jeg var sikkert på at hun har fått luftveisinfeksjon. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ta med Hermine inn for at de skulle være helt sikre, og fikk med meg et fôr med ekstra næring imens.  

Jeg hadde nemlig håpet at jeg skulle slippe å ta med henne til dyrlegen, for marsvin er jo så skjøre. Jeg vet dessverre om flere marsvin som har dødd rett etter de har «flyttet» på seg, og dette har vel kanskje skremt meg litt. Men i dag ringte jeg dyrlegen for å bestille time, for jeg vil jo gjerne gi Hermine behandling i tilfelle hun kan bli bra igjen. Rett etter timen ble bestilt til klokka fem i dag, kjente jeg noe i halsen. En klump, som gjorde det vanskelig å puste. Den var så «fysisk», akkurat som jeg kunne kjenne at det var noe som vokste hvert minutt. Det var vondt å svelge, og jeg skjønte ingenting. Etter å ha googlet litt, viste det seg at det enten var stress, eller kreft. (Selvfølgelig..😛 ) Siden det første ga mer mening, leste jeg at klumpen var muskler som spente seg i halsen, nettopp på grunn av stress. Er det ikke sprøtt? For folk som har angst virker dette kanskje helt normalt, men jeg har aldri opplevd dette før. Da jeg satt hos dyrlegen ble det helt ekstremt, jeg ble kvalm og svimmel og var sikker på at jeg ikke skulle få puste mer. Jeg hadde et tjukt teppe rundt reiseburet til Hermine, livredd for at hun skulle bli enda verre. 

Hermine skal gå på antibiotikakur i fem dager, og har allerede fått første dose. Masse C-vitamin og vitaminrikt fôr har hun fått også, og jeg håper at hun kan bli frisk, selv om dyrlegen sa at marsvin ofte ikke blir friske igjen når de først har blitt syke. Men uansett hvordan dette går, så har jeg vel gjort det jeg kan.

Og klumpen i halsen? Som var så ekstrem før jeg gikk inn dyr dyrlegen at jeg tenkte at dette kan ikke være stress, det må være noe annet? Den ble borte i samme sekund som jeg kom inn her hjemme, satte Hermine tilbake i buret med Millie og pustet ut. Altså, det er det rareste jeg har opplevd på lenge…. Joda, jeg har hatt en liten klump halsen hvis jeg har vært lei meg eller noe, men dette var helt absurd. 

Hermine, sommer 2015 ♥

Noen som har opplevd noe lignende som følge av stress? Måtte bare dele dette jeg, så får jeg heller skrive om noe litt mer oppløftende imorgen! ✌️

– SILJE