IKKE ALLE VIL HA ET STORT BRYLLUP

Jeg følte bare for å skrive om dette i dag, da jeg så innlegget til bloggeren Konatil som har giftet seg med Pappahjerte. Jeg har ikke fulgt bloggene deres så lenge, men fått med meg at de har vært forlovet en del år, og kanskje hatt litt store forventninger til bryllupet. De endte med å dra på Tinghuset etterfulgt av en feiring med forloverne i Oslo, som de skriver om her.

Og da tenker jeg på hvor mange som har helt enorme forventninger til det O’ så store Bryllupet. Helt siden jeg var liten har jeg vært vant til å være rundt jenter som drømmer om bryllup, den perfekte kjolen, blomster, det perfekte frieriet og å gå nedover kirkegulvet mens alle ser på deg og sukker «Åh, så vakker«. Jeg har hørt det av voksne, lest om prinsesser i bøker som endelig får prinsen og drømmebryllupet, sett det samme på film og lest om det i magasiner. Det som går igjen i alle disse eksemplene, er selvfølgen om at alle jenter drømmer om dette.

Jeg har aldri hatt problemer med å forstå at andre drømmer om det, det virker magisk og fint. Det mener jeg, for jeg har vært i flere slike bryllup som er utrolig vakre. Herlighet – det er klart vi trenger store, flotte bryllup! Men jeg har møtt veldig lite forståelse for at jeg ikke ønsker det samme. Jeg har rett og slett bare aldri viet det noe særlig tanker. Jeg har en kjæreste som jeg setter utrolig høyt. Han gjør meg veldig lykkelig, og jeg elsker han ikke noe mindre selv om jeg ikke ønsker meg Det Store Bryllupet.

For jeg drømmer ikke om å gå ned noe kirkegulv. Eller langs en strand, mens alle snur seg. Bruke uker på å lete etter den perfekte kjolen, når jeg sikkert kunne plukket ut en fin en på fem minutter. Planlegge bryllupet i månedsvis, passe på at blomstene matcher bordkortene, at dressen hans og kjolen min passer sammen fordi det må se bra ut på bildene etterpå, bestille kjoler til forloverne. For andre er dette en drøm, en prosess de har gledet seg til hele livet. Og det forstår jeg.

Nå tenker du kanskje at jeg ikke ønsker å gifte meg? Det er ikke rart, for det er sånn forventningene har blitt i dag. Om du ikke ønsker alt dette, ønsker du ikke å være gift, dette har jeg fått høre så mange ganger. Men jo – det vil jeg. Men det jeg ønsker meg å se kjæresten min i øynene mens vi sier ja. Uansett hvor vi befinner oss. Jeg drømmer om å spise en festmiddag med mine nærmeste, feire kjærligheten. Kanskje holde en tale om hvorfor jeg vil være sammen med akkurat han, og kanskje jeg får en tale tilbake. Le. Være med bra folk. Det er mitt drømmebryllup. 

Så – hvis du er som meg, så er du ikke alene. Eller hvis du tenker at det jeg sier i dette innlegget er fryktelig rart, så skjønner jeg det også. Fra tidlig av blir vi lært opp til hva som er «riktig», og når noen da ikke følger dette, så får vi mennesker en liten «error». Selv om noen ønsker en hel bryllupshelg på en gjestegård, er det ikke feil om noen ønsker å ta en svipptur innom Tinghuset og en middag etterpå. Det er ingen som har rett til å bestemme over andres kjærlighet og hvordan de velger å feire den. 

– SILJE 

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

                   

3 Thoughts

  1. Jeg er av den typen som ikke ville gifte meg.. og hvertfall ikke med full pakke, kjole, kirke osv.. her ble det tinghuset etterfulgt av middag med forloverne.. dette kun for å ha «papirene» iorden ettersom vi har to barn sammen 🙂

  2. Supert innlegg! Jeg drømmer ikke om dette i det hele tatt.
    For meg er det tanken på å VÆRE gift som er forlokkende, ikke selve bryllupet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s