Forfatterarkiv: Silje Reistad

Dette skal jeg i 2018!

Hei fra truten!💋 Endelig får jeg blogget på søndag igjen! Jeg ønsker jo å ha det som en fast greie, men søndag for to uker siden ble jeg akutt syk, uten å gå inn på det. Og søndagen etter var jeg så sur på meg selv for at jeg ikke hadde blogget den forrige søndagen, haha. Så nå kicker jeg i gang søndagsbloggingen – fra Los Angeles! Jeg har heldigvis brukt de to ukene med pause godt, og planlagt innlegg fremover. Æ GLED MÆ! Var det riktig trøndersk? Uansett.. ⬇️

Siden jeg relanserer denne nettsiden litt i dag, skal jeg fortelle kort hvem jeg er og hva jeg driver med. Jeg heter Silje Reistad, er 25 år og driver med tekst og film. Jeg har skuespiller- og skribentbakgrunn, og kombinerer disse to i hverdagen. Det er mye «usynlig» jobb, men jeg har lyst til å dele mer av dette her i 2018!

TEKST
Jeg har flere frilansoppdrag i måneden som jeg koser meg mye med, blant annet enn fast bokspalte i Foreldre & Barn. I tillegg jobber jeg tilkalling i VG+ hvor jeg blant annet desker saker, en jobb jeg digger!

la4

REISE
På reise får jeg inspirasjon og ideer, og derfor elsker jeg nye eventyr. Nå skal jeg være to uker i Los Angeles med Tina, og vi skal ha både ferie og jobbtur her borte. Videre i år håper jeg på en del Norgesturer, jeg har så lyst til å finne små perler og benytte meg mer av DNT-medlemskapet mitt. I tillegg er det planlagt flere turer til varme strøk, men vet ikke helt hvor ennå.

FILM
Et kortfilmprosjekt er planlagt i år, og hvis alt går i boks blir det en veldig spennende skuespillerrolle.. Liker egentlig ikke å snakke om sånt før ting er helt bestemt, men jeg krysser alle fingre og tær for denne.

STUDIER
Jeg er nettstudent og tar diverse kurs hos Høyskolen Kristiania som jeg tenker er nyttig i jobbsammenheng. I år er det markedsføring og markedskommunikasjon, samt kreativ skriving som står på planen.

ANNET?
Jeg drømmer om å få samlet inn penger til Dyrebeskyttelsen eller andre som tar inn katter fra gaten. Den jobben de gjør er så viktig, og jeg synes noe må gjøres med verdisynet mange har på katter spesielt. Hvorfor kastes kattunger i pappesker på gaten for å dø, eller ut i skogen når folk skal på en lengre ferie? Jeg drømmer om å gjøre noe som kan sette fokus på dette, planleggingen er i alle fall i gang, så får vi se.

Håper du vil følge med i 2018, legg gjerne igjen en lyd med tilbakemeldinger – det elsker jeg – eller hva du selv drømmer om eller jobber med. Vi snakkes neste søndag! (Eller kanskje før…?)

Silje  ☀️

Året som gikk: 2017

Noen høydepunkter fra året som har gått! ✨

JAN-MAI: 
* Vi flyttet fra Nøtterøy til Oslo, og jeg fikk jobb i VG.

img_1590-1912315-10-1490003055314.jpg

* Mistet familiehunden Billy.. </3 Men fikk oss denne gode gutten, Dennis:

dennis2-1912315-12-1488884622788.jpg

* Tur til Fuerteventura, Kanariøyene 🙂

vacay1.jpg

* Lanserte en nettserie kalt «Verdens minste bygd» som kan ses på YouTube HER.

JUNI-AUGUST:
* Solgte to artikler til VG, den ene kan man lese via VG+ HER.
*Bestod en eksamen i nettstudiene,
* og dro på ferie til Kos i Hellas.

mobilen2-1912315-9-1503769463207.jpg

SEPTEMBER-DESEMBER:
* Hadde ny eksamen i siste delen av journalistikk-studiet, så nå har jeg bestått et årsstudium i journalistikk.
* Jeg la ned pusemamma-bloggen, som har gitt tre herlige år med blogging.
* Og så ble jeg forlovet! 🙊💍

hkk2.jpg

Håper dere hadde en nydelig nyttårsfeiring, og kanskje har satt noen mål for 2018, store eller små! Det har jeg, og jeg er så spent på hvordan året blir 🙊 💛

Snakkes til søndag, ha en super uke så lenge!

– Silje 

 

VI MÅ SNAKKE OM SNAPSTREAK

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette har kvernet i hodet lenge, men jeg kom på det igjen for noen dager siden da jeg så en ny sak om dette. Snapstreak, dere. Siden dere sikkert skjønner hvor jeg skal, vil jeg bare si med en gang at dette ikke er noe negativt mot dere som er opptatt av snapstreak, det håper jeg dere skjønner. Det er hele konseptet jeg er så dypt og inderlig imot. (Kjenner du ikke til snapstreak, står det enkelt forklart HER)

Når det er sagt; død over snapstreak. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne utslette denne oppfinnelsen, om jeg kunne. Ja, det er selvfølgelig en gøy idé. Men noen ganger skal ideer bare være nettopp det. Ideer rundt bordet, som man snur og vender på. Sier de høyt, vrir og vender på og finner alle positive og negative sider. Bør vi sette den ut til live? For og imot, før man tar en avgjørelse. Jeg mener Snapchat burde kommet frem til et klingende: NEI. 

De har selvfølgelig valgt å gå for et rungende JA (og gned seg sikkert utspekulert i hendene da de skjønte hva de hadde funnet på). Dette i en business-sammenheng er jo helt genialt for å få brukerne avhengig av appen. Klapp, klapp til Snapchat – virkelig. Det er så sinnsykt smart, men – jeg skulle likevel ønske de hadde hatt noen som satte foten ned før dette kom ut til live.

Norske 16-åringer sender og mottar opp til 1000 snaps i døgnet. Greit nok, det kunne jeg levd med. Vi sendte jo sykt masse SMS da jeg gikk på ungdomsskolen og brukte timesvis på MSN, men det er en annen type bruk. At ungdom i tillegg til alt annet de må tenke på i hverdagen skal måtte opprettholde en rekord på en app de må ha i bakhodet hver eneste dag, gjør meg skikkelig trist på deres vegne. Ja, norske ungdom er heldig på mange områder og alt det der, men vi vet av undersøkelser at de stresser mye med forventninger til skole, venner, fritidsaktiviteter og spesielt sosiale medier. Dette leserinnlegget fra en 15 år gammel jente viser at dette skaper enda mer press og stress, og at venner blir sure på deg om du mister streaken deres. Når man ser dette utenifra så blir det så dumt, og jeg er helt sikker på at de kommer til å le av dette den gangen de selv er over 20 år og gir ganske f*** i disse rekordene fra ungdomsskolen.

Heldigvis er jeg 25 år og lar ikke den flammen påvirke meg, men dette er nettopp fordi jeg merket effekten med én gang det kom i 2015. Jeg begynte også og få streaks og stresset med det, og det ble en rar stemning hvis streaken ble brutt. Hvis jeg har en streak med noen nå, så er det litt tilfeldig, fordi vi sender en del snaps. Men jeg har ikke streaks som et stressmoment i hverdagen hvor jeg MÅ inn på snapcaht for å passe på at jeg ikke mister de. Jeg valgte å ta av alle varsler på Snap nettopp på grunn av dette, og nå ser jeg bare et rødt tall dersom det har kommet Snaps, og jeg sjekker hvis jeg vil. Anbefales.

Og nå kommer jo Facebook Messenger med den samme funksjon! Noen som gleder seg til det? 🔥 🔥

xx Silje 💛 

PS: Dere må se denne saken fra NRK: «Slukt av snap» – veldig bra!

DE FEM STEGENE UNDER EKSAMENSTIDER

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

STEG 1: IKKE TID TIL NOE
«Nei, jeg kan ikke trene i dag, jeg må studere. Nei, jeg kan ikke dra på kino, for jeg må lese pensum. NEI JEG KAN IKKE DRA PÅ KAFÉ IMORGEN, JEG MÅ LESE SKJØNNER DU INGENTING» Dagene er strukturert til å jobbe, og det føles ut som det ikke er tid til noe annet. Og du er selvfølgelig misunnelig på alle andre som har tid til å dra på julemarked og bake krumkaker mens de synger julesanger og ser på julekalendere. Du savner vennene dine!

STEG 2: Å MOTSTÅ NETFLIX
«Skal vi se, jeg fikk vel aldri sett den sesongen der av Pretty Little Liars? Det fortjener jeg, jeg har jo lest en halv side i dag.» 🏆 🏆

STEG 3: PLUTSELIG MÅ DU HA NY KJOLE
Er det bare meg, eller har Nelly alltid salg? Likevel er det liksom bare i eksamensperiodene jeg havner inn på siden.. Merkelig. Og når den 19. kjolen er lagt i handlekurven, må jeg ta en liten reality check og bare «Hva skjedde egentlig nå? Jeg satt jo akkurat og jobbet?» Og så fjerner du 15 av kjolene, siden de fire siste kan du jo bruke i romjula, ikke sant..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

STEG 4: OPPGJØRET / SAMMENBRUDDET
«Hvorfor studerer jeg egentlig? Trenger jeg denne graden? Jeg er jo interessert i mange ting – jeg får sikkert lett jobb uten studier jeg? MOAHAHA, studier – jeg trenger deg faktisk ikke!!!» *smeller igjen boka*

STEG 5: VALGET
*henter boka igjen* «Det er jo egentlig ganske interessant det her da.. Og det var jo litt gøy og få skryt på den oppgaven…… Så er det jo digg med litt studiepoeng på CV-en da.. Skal vi se, hvilken side var jeg på igjen.. «

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er i alle fall mine fem steg under eksamenstider! 😅 Og disse stegene går gjerne på rundgang, fra steg 5 til steg 1… Denne uka har jeg hjemmeeksamen i fem dager, og heldigvis er oppgaven bra. Men så snart eksamen er levert, må nye oppgaver gjøres til andre kurs som eksamen i januar. Hey ho!

Lykke til alle som har eksamen, det blir verdt det til slutt! 🤓 📚  📖  

xx Silje 

PÅ BESØK TIL DYRENES HUS

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I dag var jeg og Marius på besøk hos Dyrenes Hus i Asker. Jeg har hatt lyst til det lenge, og det var utrolig hyggelig å få hilse på. Linn og Fredrik bor i huset og har et nydelig hjem for pusene som er der. De frivillige ved Dyrenes Hus har hjulpet SÅ mange katter å finne nye hjem, og har virkelig et hjerte for dyrene.I fjor ble det reddet inn totalt 274 katter – tenk på det. ♥ Vi ble fortalt at engasjementet i området er stort, med tanke på fosterhjem, folk som engasjerer seg og som vil adoptere. Kanskje du vet om noen som har et hjem for disse skjønne kattene under? 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nydelige Agnes (5 år), foreldrene hennes er på eldrehjem, og nå bor hun i Dyrenes Hus mens hun venter på et nytt hjem.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Skjønne Bertine, hun er så heldig at hun har fått et nytt hjem som hun snart skal til! ♥​

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tinka (11) traff litt ekstra i hjertet. Hun skulle egentlig avlives, men nå får hun bo her og venter på et nytt hjem ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Åse har fotoshoot!


Åse er snart 4 år, en skikkelig nydelig og rund pus. Hun er så heldig og er adoptert av Linn og Fredrik, skjønner så godt at de falt for henne ♥ 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


Agnes i vinduet ♥​ Hun har så fin og myk pels! Skulle gjerne tatt med henne hjem.


Tinka og Agnes ♥

↓ Dette er pusene som bor på Dyrenes hus i Asker ♥​ 

KATTEKOLLEKTIVET: 

Øverst fra venstre:
Agnes (5): Foreldre på eldrehjem.
Herodes: Utegående på Rykkinn over en lang periode, uviss alder.
Claudia (4-5 år): Ble tatt inn fra Furuset, hjemløs / fraflyttet.

Kolonne to fra venstre:
Muskat (5): Levert inn til avlivning.
Zena (1,5 år): Utegående og gravid, fanget inn på Alnabru – Franzefoss.
Tinka (11): Ble levert inn til avlivning, Nesodden.

De seks ovennevnte er alle på søken etter et hjem.

Kolonne 3 fra venstre:
Lynx (5): Utegående på Furuset. Lynx er reservert
Bertine (5): Også utegående på Furuset. Reservert 
Åse (snart 4): Utegående på Ås. Adoptert! 

Vet du om noen som har et hjem til disse skjønne? 

Marius lagde en liten snutt av besøket 
↑ ↑

Dyrenes Hus:
En selvstendig organisasjon hvor alt arbeid gjøres frivillig. Vil du støtte selv – eller kanskje et tips til julegave for den som har alt? Blir du medlem koster det 350 kr i året, og man får tilsendt et herlig magasin; «Dyrenes Stemme». Bli medlem ved å klikke her ♥ Du kan også støtte via Vipps: 54535 eller kontonummer: 1503.53.42599
. Du kan sende mail til post@dyreneshus.no om du har noen spørsmål. Litt om omplassering kan du lese her.

Så glad vi fikk komme på besøk hit, selv om vi dessverre ikke kunne ta med oss noen selv. En vakker dag når vi har et større hjem kanskje..? Takk for oss! 😺

SILJE

PS: De har også laget noen HERLIGE videoer med kattene. Dere måå bare se denne, og denne! ♥ (Begge disse har fått et hjem) 

TALEN TIL FARMOR

Nå som det er jul blir gledene større. Og det samme gjelder savnet. De fine minnene kommer frem, minner med mennesker man aldri får se igjen. Da jeg var 16 år mistet jeg farmoren min til kreft, en måned før desember. Jeg er så glad jeg valgte å sove på sykehjemmet da det gikk mot slutten, og fikk sett farmor i øynene og sendt all den kjærligheten jeg kunne. Jeg vet hvor glad hun var i meg, og jeg vet at hun skjønte hva hun betydde for meg også. 
Her om dagen fikk jeg et bilde av meg og farmor som jeg aldri har sett før, bildet ovenfor. Det traff meg rett i hjerterota. Da farmor døde bestemte jeg meg for at jeg skulle holde tale i begravelsen, fordi det var så mye jeg ville si om henne. Jeg var 16 år og usikker, og ikke så glad i den type «voldsom» oppmerksomhet, og grudde meg alltid til foredrag og scenarioer hvor man måtte stå foran folk. Men jeg måtte bare, for farmor. Jeg husker jeg holdt på å trekke meg rett før, da jeg stod utenfor lokalet. Men så tenkte jeg på alt jeg måtte fortelle den fulle salen, og gikk inn. Lite visste jeg da at salen kom til å både le og gråte under talen min, akkurat det som var målet. Da presten sa at barnebarnet Silje ville si noen ord, pustet jeg tungt og gjorde det jeg er aller mest stolt av i livet. Holdt denne talen:

Farmor.

Hei, jeg heter Silje, og jeg har bare lyst til å si noen ord om farmor som jeg føler jeg aldri har fått sagt til henne. Vi er jo her i dag for å minnes farmor, eller Ingrid. Men jeg kommer til å kalle henne farmor nå, siden det er det som er naturlig for meg, siden hun var min farmor.

Jeg vet ikke om dere alle husker eller har sett det, men jeg regner med at de fleste husker barnetv-serien Sesam stasjon, der det er en gul og livlig «person» som heter Alfa. Helt fra jeg var liten, har jeg syntes at farmor lignet så utrolig mye på henne. Det har ikke noen sammenheng med at Alfa er gul eller noe sånt, men det er bare personlighetene deres som er så like.  Alfa var en livlig person som alle var glad i, og hun var også ganske tøysete, men også så utrolig snill. Akkurat som farmor. Farmor var så snill som man nesten kan få blitt, og hun var alltid der. Helt fra jeg var liten, så var farmor på arragementer hvis hun kunne, og jeg husker spesielt at hun var med på 17.mai, da det var feiring oppe i Rehallen. Da hadde hun og farfar alltid med rundstykker eller brødskiver med hjemmelagde karbonader som vi fikk, også var det alltid penger til is og brus og pølser etterpå.

Oppe ved hallen var det også alltid mange leker, sekkeløp og poteløp og alle sånne gamle og morsomme leker. Og farmor var alltid med oss på lekene hvis hun fikk lov. Tror ikke det var alltid hun spurte heller, men det gjorde liksom ikke noe at hun stod litt på siden hvis man løp med potet, det gjorde det litt trygt, og når man mista potenen fra skjea for åttende gang, så kom farmor for å løpe ved siden av å hjelpe til. Og det var ikke alltid bare meg, eller broren min, Sigurd hun hjalp. Hvis hun så noen bak oss igjen, som hang litt etter var det ut med hånda, som for å gi dem litt motivasjon og si noen ord som kunne hjelpe dem også.

Farmor og farfar hadde også en kopp hvor de sparte opp penger hele året, la tiere og tjuekroninger oppi, og da jula kom var det penger til julegaver for alle barnebarna. Jeg og Sigurd var alltid med farmor og farfar til byen og kjøpte julegaver før jul, og ved siden av å kjøpe julegaver til andre, fikk vi også 100 kroner for å kjøpe noe til oss selv. Og når man er liten, er jo 100 kroner helt utrolig, og selvom det alltid var gøy å finne på noe morsomt til andre i familien, var det alltid ekstra spesielt når man kunne få kjøpe noe til seg selv.
Og etter vi hadde handlet ferdig, gikk vil til Torvtoppen i Tønsberg og spiste. Da kunne vi velge hva vi ville, og farmor insisterte på at vi også måtte ha dessert. Og kanskje en dessert til, hvis vi ikke ble mette.

Og det er noe av det jeg kommer til å huske best med farmor, hvor utrolig snill hun var, og hvor trygg jeg følte seg sammen med henne helt fra jeg var liten. Og det er sånt man ser spesielt når man er liten, for da legger man merke til ting på en helt annen måte enn man gjør når man blir eldre.

Og det er mange som tenker at det å skåle i dag, er det riktig?

Og ja, det er det. For vi må huske at for hver gang vi skåler i dag, så skåler vi

for farmor.

Silje, 16 år

ARTIKKEL OM FØLELSER

Har helt glemt å nevne at jeg har hatt en artikkel i magasinet PLOT, som finnes både digitalt og i trykk. Det er i nummer 38, og er usikker på om man får tak i dette nå som det er nytt nummer i salg. Men saken kan leses på nett HER, og er egentlig bare en liten del av en større sak som dyktige Mariann Aaland har skrevet, som du finner HER. Temaet om menn og følelser synes jeg er så viktig!

Jeg skrev også et blogginnlegg om temaet i fjor sommer. Husker så godt at jeg hadde masse på hjertet, men holdt på å lukke macen. Glad jeg valgte å skrive likevel, selv om det er helt uredigert og skrevet på 5 minutter, for Nettavisen plukket det opp og jeg fikk besøksrekord på bloggen, som var velsig hyggelig! Innlegget kan du lese her.

xx

PS: Jeg elsker størrelsen på dette magasinet, er så mye lettere og lese (og ta med seg) når blader er litt mindre synes jeg😍

PS2: Tenker å dele ut to av PLOT-magasinet på Instagram, så følg med der om du vil ha et! @siljereistad