HVA VAR DITT MSN-NICK?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with a5 preset

I dag må vi en tur til Memory Lane! For da jeg og Maria var på Facebook-seminar forrige uke, snakket foredragsholderen om MSN. #neverforget Det var i sammenheng med Facebook så klart – hvordan vi viser fullt navn og «oss selv» i dag, mens før hadde vi nick og kallenavn. Vi hadde liksom en «rolle», og var akkurat den vi ønsket på nettet. Jeg begynte å mimre tilbake med en gang, og det er jo SÅ sant. Det tok i alle fall flere år før jeg og mine venner kalte oss våre ekte navn på MSN, haha. 

MINE NICK
Jeg husker jeg lagde min første hotmail, som man måtte ha for å bruke MSN Messenger. Og det var COOL_SRC. (Mine initialer) Jeg var dritfornøyd og husker at «cool» var noe av det kuleste man kunne ha i mailen (og dermed også noe av det vanligste). Altså, hva ER det for en mail. Likevel hadde jeg et annet «nick» på MSN, og det var Fotballljenta –  med fotballen bak. Det hadde jeg sykt lenge, før jeg begynte å kalle meg «Siiilje» og ha alle bestevennene mine med i nicket med masse hjerter. Det var tider, dere. 

Herregud, husker dere disse emojisene under her som vi brukte på MSN? Jeg brukte den vanlige, første smileyen hele tiden, og husker at jeg hatet den 😀 – smileyen, jeg synes den var så stygg. Den jeg brukte mest var selvfølgelig geipe-smileyen, tror den gikk igjen i nesten hver setning.

Jeg husker også at når jeg skulle være kul og spille på nett eller måtte ha nick i andre spill, ble jeg alltid .. *hold dere fast* Evil_Sheep. Altså – jeg gir opp. I spill skal man jo være litt «bad», og jeg elsket sauer. Så da ble jeg jammen meg en ond sau gitt. 🐑 🐑

Nå jeg har sååå lyst til å vite hva dere hadde som nick eller hotmail. Eller het du kanskje ditt egentlig navn? Fortell meg gjerne i kommentarfeltet! 

♥ SILJE aka fotballjenta / COOL_SRC / Evil_Sheep 

 

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

          

MIN ERFARING MED Å BO I OSLO

Jeg har fått et par spørsmål om hvordan det er å bo i Oslo, så da vil jeg si litt om min erfaring med det. Tre ganger har jeg bodd her nå, og kort sagt så trives jeg veldig godt. Det vil alltid være noe fint med Vestfold hvor jeg er fra; det landlige og rolige – men du skal virkelig ikke langt unna sentrum i Oslo for å finne grønne, vakre og rolige områder med frisk luft. (Som her vi bor nå) ✨✨

1. GANG – SENTRUM 🚊 
Første gang jeg flyttet til Oslo var i 2012, etter jeg hadde gått Danvik folkehøgskole i Drammen. Da begynte jeg å jobbe hos Topp, og jeg og Marius flyttet sammen for første gang. Det var så spesielt og fint ♥ For et år det var! 

Vi bodde i Wilses gate ikke så langt unna Youngstorget i sentrum, og hadde en sjarmerende Oslo-leilighet på 40 kvadrat, høyt under taket og vinduer man kunne sitte i. Selve leiligheten var vi utrolig glad i, og jeg husker vi hadde en fest med utrolig mange der en gang. Så plass klarte vi alltid å lage. Det er nok siste gang jeg bor i sentrum, for det ble mye bråk og fulle folk om kveldene, og jeg følte meg ikke helt trygg hvis jeg sov alene. I tillegg opplevde vi at noen i blokka prøvde å tenne på den(??!), som faktisk ble en artikkel i VG. Så – det blir nok ikke mer sentrum. Men har såå mange gode minner fra det året ♥

2. GANG – GRÜNERLØKKA ☕️
Etter året i Oslo sentrum ble jeg med Marius på et lite eventyr til Lofoten, hvor jeg bodde et år og jobbet som journalist. Etter året var over, hadde Marius et år igjen på skolen der oppe – og jeg var klar for å flytte til Oslo igjen. Jeg ønsket å utfordre meg videre, begynte å ta nettstudier, kom egentlig inn på skuespillerskole som jeg endte med å takke nei til, og flyttet til toppen av Grünerløkka for å frilanse, skrive og studere. 

Jeg elsket plassen og den lille leiligheten min, selv om jeg nok hadde et ambivalent forhold til den. Max og Marius var igjen i Lofoten, og der satt jeg alene i Oslo. Men Grünerløkka er en utrolig koselig plass, og jeg ble veldig glad i området der med alle kafeene. Kunne lett bodd der igjen, men liker nok best toppen av løkka(hvis jeg skulle flyttet).

3. GANG – UTKANTEN 🌲
Nå bor vi i utkanten av Oslo, så dette er det lengste jeg har bodd unna sentrum. Det er mye på grunn av kattene at vi har valgt denne leiligheten, så de kan få frisk luft, trær – og slippe å bo i 8. etasje. Ramler de ut vinduet der, så er det jo ikke særlig håp… Her er det t-bane, trikk og buss i nærheten, og vi reiser jo inn til sentrum nesten hver dag. Jeg elsker området vi bor i, den friske lufta og skogen tett innpå.

Så Oslo-livet er virkelig noe for meg. Jeg liker at det skjer så mye, flere muligheter med jobb (det har jo gått i ett siden vi flytta – på en god måte!) Og at jeg har mange venner her. Jeg har snakket med mange som aldri kunne latt barn vokse opp i Oslo, men jeg tror ikke det hadde vært noe problem for meg. Men hvem vet hva man tenker når den tid kommer 😛

Siden dette innlegget ble litt personlig om mine erfaringer fra de tre stedene jeg har bodd, skal jeg også skrive litt om hva jeg liker å gjøre i et innlegg senere. Mine beste Oslo-tips! 

SILJE 

 

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

          

EN HELT SPESIELL PLASS

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with a5 preset

I slutten av februar mistet vi Billy til kreft.. Han skulle fylle 10 år bare noen uker etterpå, og kreften var aggressiv så alt skjedde så fort. Alle som har mistet et dyr vet hvor uutholdelig den tomheten blir, så vi bestemte oss raskt for at en ny hund måtte på plass. Da dukket det opp en nydelig flatcoated retriever på Finn, som jeg og pappa hentet bare noen dager senere i Stavanger. Dennis er nå blitt en del av familien, og han er en fantastisk liten sjarmør. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with a5 preset

Likevel er det ingen som kan ta Billy sin plass. Dyra får sin eget rom i hjertet, og de er helt unike med sin egen personlighet. Billy var en redning for meg da vi mistet vår første hund Egon, som jeg hadde vokst opp med. Billy var rampete, full av energi og han ble så ekstra god de siste årene. Derfor vil jeg passe på å ikke glemme ham, selv om det er vondt å mimre tilbake. Det gjør så vondt å tenke på at jeg aldri skal gi han en nuss, grave ansiktet ned i pelsen hans, eller la han (prøve å) legge seg i fanget mitt, selv om han var for stor og alltid skled ned. (Som resulterte i å ligge sånn som på bildet over her)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with a5 preset

Savner deg, fine gullet ♥ Er så takknemlig for alle minnene med deg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with a5 preset

– SILJE

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

                   

VEGETARPIZZA OG PARADISE-KLAPPING

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with hb1 preset

I dag fikk vi besøk i leiligheten, og koste oss maks med en italiensk pizza hver! Jeg følger med på Paradise Hotel for første gang i år, og har fått med meg at mange irriterer seg over klappingen til Andrea når hun blir glad. Det er sikkert mye man kan si om Paradise, men hvorfor hate på litt uskyldig klapping? Jeg gjør det selv når det er snakk om mat, (haha) så da det ble foreslått at vi skulle gå for pizza i dag.. Og ikke bare det, men en hver? Ja, da kom det en helt ukontrollert klapping fra Silje. Tommel opp for lykkerus og klapping, sier jeg altså. 😛

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with f2 preset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with f2 preset

Vegetarpizzaen var supergod! Jeg er så fornøyd med min nye livsstil uten kjøtt, det funker for meg og det er jo det viktigste. Favorittmaten er fortsatt pizza! 

– SILJE 

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

                   

5 MUST-HAVES PÅ HJEMMEKONTORET

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Granateple er noe av det beste jeg vet ♥​

1. Noe fristende i kjøleskapet. Det er ingen overdrivelse at jeg vandrer bort på kjøkkenet hvert 5. minutt, på jakt etter noe som liksom skal gjøre det helt magisk å sitte på kontorpulten. Ja – det er digg med noe på kontoret, men altså.. Jeg må bare lære meg at jeg faktisk klarer å jobbe uten også.

2. Trøtte katter. Hvis de ikke har spist eller lekt, så flyr de mellom beina mine, oppå pulten, mjauer så det synger i veggene… Så ja – de må helst være litt utslitte og ha lekt masse, eller nettopp spist. Haha.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

3. Ryddig. Jeg er nødt til å ha det ganske ryddig på pulten, hvis ikke blir hodet mitt helt kaotisk og jeg får ikke konsentrert meg. Derfor rydder jeg alltid litt før jeg starter jobbeøkten. Orden har blitt mer og mer viktig for meg med årene. 👵🏻👵🏻

4. Almanakken min. Jeg har jo tilgang på digitale kalendere, men almanakken min klarer jeg ikke gi slipp på. Der skrives alle avtaler, jobboppdrag og deadlines, og det er alltid den jeg bruker om jeg må sjekke kalenderen.

5. MacBooken (som dessverre er død). Jeg har en iMac jeg jobber mest fra når jeg sitter på hjemmekontoret (som jeg hadde råd til fordi jeg kjøpte den brukt). Men noen ganger får jeg behov for å flytte på meg, sette meg på badet, kjøkkenet, gulvet, senga.. Og da har det vært så godt å ha den fine, lille MacBook Air-en min.. Dessverre har den takket for seg fordi jeg sølte kaffe på den, og nå må det bare spares til ny. 😭 😓

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Rart å tenke på at hverdagen med hjemmekontor er forbi, nå som jeg snart begynner i VG. Det blir spennende! Har du noe du MÅ ha hvis du skal jobbe hjemme?

– SILJE ♥ ✌🏼

 

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

                   

DET VI LIKER BEST

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I dag har jeg hatt en skikkelig bra søndag i Oslo med Ida min ♥ Vi har jobba med et lite prosjekt (følg med på bloggen 1.mai om dere vil vite hva det er). Har det så gøy med denne jenta! Vi eeelsker lange dager i Oslo med god mat, frappuccino og skravling. Det rare er jo at timene bare flyr forbi, plutselig er det kveld og vi skjønner liksom ikke hvordan det skjedde. 😝

Nå vurderer jeg å ta meg en tur til 7eleven for å kjøpe meg sorbet! Min STORE craving om dagen. Hadde egentlig ikke tenkt til å innrømme det, men jeg sluker en boks fortere enn jeg tør å skrive her. Det er jo såå digg og friskt. Men så er det jo frukt. Og da er det sunt, ikke sant? Haha. 

Hva gjør dere i kveld? 

– SILJE ♥

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

                   

JEG ER EN KLØNE PÅ TRENING

Jeg har nevnt tidligere på bloggen at jeg ikke er så fan av treningssenter. Trange rom, mange mennesker og at jeg i utgangspunktet ikke liker å «trene for å trene» er jo ikke et veeldig godt utgangspunkt.

For å hjelpe meg sier venner at folk på trening har nok med seg selv og ikke kikker på andre. Det er veldig snilt sagt ♥ og stemmer selvfølgelig noen ganger. Men altså.. det er ikke heeelt sant. For jeg har jo hørt folk snakke om raringer på treningssenteret som ikke visste hva h*n dreiv med. Folk ser på hverandre. Noen tenker hyggelige tanker, noen har nok med seg selv, og noen tenker kjipe tanker. Det er faktisk enklere for meg å tenke at det faktisk skjer, for da er det lettere å bare gi litt f.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Uansett – jeg er en av de raringene på trening (og det er helt greit). Her er 6 grunner til hvorfor;

1 ) Jeg har veeldig mange ganger sittet bom stille 5-10 minutter i garderoben. Bare for å manne meg opp.

2 ) Ved hver maskin prøver jeg å late som om jeg kan den, mens jeg egentlig leser forklaringene 20 ganger og gjentar hver trinn driiiitsakte for å gjøre det riktig.

3 ) Dere vet på film når man later som man er på «98….99» når man skal ta armhevinger og noen kommer inn i rommet? Jeg gjorde det da Marius kom inn på rommet jeg trente i en gang. Er det muulig. (Ikke at det var 98 da, tror jeg sa mer sånn 9… 10.. Kremt, det er mange for meg, haha)

4 ) Jeg kan bli helt vrang hvis noen skal snakke til meg på senteret og jeg ikke kjenner dem. En gang kom det en fyr som skulle vise meg maskinen jeg satt på, tok meg på skulderen og skulle forklare. Jeg ble helt kald, gikk i garderoben og meldte meg ut av treningssenteret da jeg kom hjem. #truestory

5 ) Hvis Marius har sagt han ønsker å trene en time, så setter jeg på nedtelling på mobilen. Det er bare helt sykt motiverende og se at det blir mindre og mindre tid igjen av treningen… *heh*

6 ) Jeg er veldig glad når treningssøkten er over! Haha, følte jeg måtte si noe positivt om meg selv her. Men det blir jeg altså, superglad og fornøyd. Så glad at jeg unner meg en stooor pizza og dermed blir all treningen bortkastet. Neida. Joda.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men til tross for alle disse punktene er jeg stolt av at jeg kommer meg på trening. Etter vi flyttet har det blitt lettere å dra, og jeg er faktisk motivert. Så hurra for det! 😛

– SILJE ♥

 

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

                   

117 ÅR GAMMEL

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I går var jeg og Marius på Theatercafeen, noe jeg har hatt lyst til så lenge. Siden vi spiste ute på mandag, skulle det egentlig bli lenge til neste gang, men sukk – det var jo så koselig. Så da ble det en gang til! 

Jeg har hatt lyst til å besøke Theatercafeen helt siden jeg så «Gurin med reverompa» (som etter min mening er en helt fantastisk film, best i jula). Solan Gundersen tar seg nemlig en tur hit, og jammen hadde han ikke lagt igjen en hilsen i gangen! Hihi, gøøøy ♥ Maten var helt nydelig, jeg spiste fiskesuppe (sjokk) og Marius spiste cheeseburger. I tillegg hadde vi søtpotet-fries til, veldig digg. Visste dere at Theatercafeen i Oslo er 117 år gammel? Den åpnet i 1900, helt sprøtt å tenke på.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I dag spiste vi frokost på terrassen sammen med kattene, siden det var så fint vær. Nå blir det hjemmekontor før jeg skal bli med Marius på trening, og så er det jobbe-jobbe-jobbe resten av dagen! Håper dere har en fiiin fredag og helg ♥

– SILJE 

 

Følg meg gjerne på sosiale medier: