VI MÅ SNAKKE OM SNAPSTREAK

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette har kvernet i hodet lenge, men jeg kom på det igjen for noen dager siden da jeg så en ny sak om dette. Snapstreak, dere. Siden dere sikkert skjønner hvor jeg skal, vil jeg bare si med en gang at dette ikke er noe negativt mot dere som er opptatt av snapstreak, det håper jeg dere skjønner. Det er hele konseptet jeg er så dypt og inderlig imot. (Kjenner du ikke til snapstreak, står det enkelt forklart HER)

Når det er sagt; død over snapstreak. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne utslette denne oppfinnelsen, om jeg kunne. Ja, det er selvfølgelig en gøy idé. Men noen ganger skal ideer bare være nettopp det. Ideer rundt bordet, som man snur og vender på. Sier de høyt, vrir og vender på og finner alle positive og negative sider. Bør vi sette den ut til live? For og imot, før man tar en avgjørelse. Jeg mener Snapchat burde kommet frem til et klingende: NEI. 

De har selvfølgelig valgt å gå for et rungende JA (og gned seg sikkert utspekulert i hendene da de skjønte hva de hadde funnet på). Dette i en business-sammenheng er jo helt genialt for å få brukerne avhengig av appen. Klapp, klapp til Snapchat – virkelig. Det er så sinnsykt smart, men – jeg skulle likevel ønske de hadde hatt noen som satte foten ned før dette kom ut til live.

Norske 16-åringer sender og mottar opp til 1000 snaps i døgnet. Greit nok, det kunne jeg levd med. Vi sendte jo sykt masse SMS da jeg gikk på ungdomsskolen og brukte timesvis på MSN, men det er en annen type bruk. At ungdom i tillegg til alt annet de må tenke på i hverdagen skal måtte opprettholde en rekord på en app de må ha i bakhodet hver eneste dag, gjør meg skikkelig trist på deres vegne. Ja, norske ungdom er heldig på mange områder og alt det der, men vi vet av undersøkelser at de stresser mye med forventninger til skole, venner, fritidsaktiviteter og spesielt sosiale medier. Dette leserinnlegget fra en 15 år gammel jente viser at dette skaper enda mer press og stress, og at venner blir sure på deg om du mister streaken deres. Når man ser dette utenifra så blir det så dumt, og jeg er helt sikker på at de kommer til å le av dette den gangen de selv er over 20 år og gir ganske f*** i disse rekordene fra ungdomsskolen.

Heldigvis er jeg 25 år og lar ikke den flammen påvirke meg, men dette er nettopp fordi jeg merket effekten med én gang det kom i 2015. Jeg begynte også og få streaks og stresset med det, og det ble en rar stemning hvis streaken ble brutt. Hvis jeg har en streak med noen nå, så er det litt tilfeldig, fordi vi sender en del snaps. Men jeg har ikke streaks som et stressmoment i hverdagen hvor jeg MÅ inn på snapcaht for å passe på at jeg ikke mister de. Jeg valgte å ta av alle varsler på Snap nettopp på grunn av dette, og nå ser jeg bare et rødt tall dersom det har kommet Snaps, og jeg sjekker hvis jeg vil. Anbefales.

Og nå kommer jo Facebook Messenger med den samme funksjon! Noen som gleder seg til det? 🔥 🔥

xx Silje 💛 

PS: Dere må se denne saken fra NRK: «Slukt av snap» – veldig bra!

OM OPERASJONER OG BOKA #BRANOK

For noen uker siden hadde jeg egentlig tenkt meg på lanseringen av boka #branok, som Kristin Gjelsvik har skrevet. Noen som fikk det med seg? Jeg kjøpte meg boka på nett og har ikke lest den ferdig ennå, men målet med den er SÅ viktig. Det er godt at det er en i bloggmiljøet som kjemper imot normaliseringen av å fikse på eget utseende. 

Denne debatten er ikke lett, fordi vi jenter sminker, fikser håret og ordner oss, noe mange bruker som argument i disse diskusjonene som det samme som å fikse på utseendet med sprøyter og operasjoner. Jeg er veldig uenig i dette. Når jeg sminker meg, fremhever jeg punkter i ansiktet jeg er fornøyd med. Jeg ønsker å få øynene til å lyse opp, jeg bruker litt rouge i kinnene mine, som alltid har vært litt runde og gode. Jeg har jobbet – som alle andre – med å godta at jeg ser ut som jeg gjør, og prøve å bli glad i det jeg ser i speilet. Det er ikke lett, og ingen sier det. Men det er mulig, befriende, og jeg tror det blir enklere jo eldre man blir. Jeg tror ikke løsningen er å sprøyte inn botox og restylane, fordi du vil begynne å finne mer ved selv du ønsker å endre på! Her er forskjellen; du fremhever ikke noe, som med sminke, du endrer utseendet ditt. Men når det er sagt. Jeg mener ikke at operasjoner aldri er greit. Jeg tør derfor aldri å si konsekvent at jeg aldri kommer til å gjøre noe med meg selv.

Jeg er 25 år og aner ikke hvordan jeg har det som 50-åring, derfor synes jeg det er vanskelig å uttalte meg sikkert om det. Men jeg håper jeg aldri gjør det! Og nettopp derfor er det så sinnsykt viktig å kjempe mot nettopp normaliseringen – og det er derfor boka og budskapet  til Kristin er så viktig! Har du et problem, mener jeg du skal jobbe med det lenge, psykisk. Operasjoner skal være en liten «fail», det mener jeg helt seriøst. Du skal føle at det er litt svakt. Vi skal ikke nødvendigvis henge ut andre som velger å operere seg, for det kan være de har prøvd alt annet først. Men jeg mener at man skal føle at det er en skuffelse over seg selv. Det er noen operasjoner som selvfølgelig er unntaket her, hvis man har ryggplager på grunn av store pupper, problemer med nese/hals og slike ting. Men når det ene og alene er kosmetiske grunner til at du velger å operere deg, så bør det være siste utvei. Bruk mange år på det, fordi det faktisk mest sannsynlig vil gå over. Jeg har lest om mange bloggere som har sprøytet inn blant annet restylane og fått blant annet leppene endret for alltid. Og de angrer. Men da er det ingen vei tilbake til ditt naturlige utseende.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvis du først begynner, vil du finne feil etter feil. Vi må være med å kjempe mot normaliseringen, både for oss selv, vennene våre, og barna vi en gang skal ha. Jeg satt på t-banen for litt siden og så noen ca 12-13 år gamle jenter snakket om at de måtte ta botox i panna fordi bloggeren Martine Lunde gjorde det. Nå har jeg fått med meg at Martine Lunde gjør det på grunn av hodepine – men eksempelet viser hvor ekstremt lett unge jenter påvirkes av bloggere og eldre jenter. Jeg har lest om 10 år gamle jenter som sparer til operasjoner og restylane – hvor sykt er ikke det? Jeg vil bare ikke leve i en verden hvor min fremtidige datter – om jeg får en – ønsker seg silikon til konfirmasjonen. Vil du? 

xx 

FERIE UTEN MOBIL?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mens vi har vært her har vi prøvd å legge igjen mobilen på hotellrommet ganske mye. Spesielt når vi skal ut å spise. Og det har vært SÅ deilig og nesten helt rart. Har man den i veska eller lomma, er muligheten til å ta den opp, og da er det så lett. Vi er vant til å bli stimulert og underholdt konstant i dag, og ved det minste sekund hvor noe ikke skjer, dukker mobilen opp.

Hva gjør man egentlig? Sjekker VG, ikke noe nytt. Scroller gjennom Instagram for femtiende gang den dagen, før man er innom Facebook (ikke noe nytt siden sist der heller) og deretter Instagram igjen. Så er man innom Snapchat, sender bilde av maten eller svarer på en annens snap. Alt dette er kanskje innenfor om man har alenetid, men at man gjør dette mens man sitter sammen med andre? Er det ikke rart, hvis vi tenker over det? Overalt i restauranten ser vi andre, par og familier, med nesa nedi mobilen. Sjekker hva som skjer i Norge, mens de er i Hellas denne ene uka. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mens hvis man løfter blikket, er det faktisk en perfekt temperatur nå på kvelden. Ikke for varmt, ikke for kaldt. Kanskje den du sitter med har noe morsomt å fortelle. Vinen smaker søtt eller bittert, eller kanskje begge deler, og maten så god som bare gresk mat kan være. Der, borte i gresset løper en liten kattunge med sine tre søsken. Pusemoren sitter stille ved et bord og lurer på om det kanskje faller noe spiselig ned snart. En to-åring har fått latterkrampe av at pappa tuller med maten, og en av servitørene går til et keyboard og begynner å spille. Tonene fyller lokalet, og det turkisblå bassengvannet er helt rolig for første gang siden frokosten. 

Det er så mye å se. Vi må ikke glemme det. Mobilen kan vente.

– SILJE 

 

          

Å VÆRE HØYSENSITIV – MIN OPPLEVELSE

De siste årene har det stått mye om å være høysensitiv i mediene. Du har kanskje også fått det med deg? Jeg har ikke lest så mye om dette, og tenkte nesten at det var snakk om en diagnose og at det ikke kunne gjelde for meg. 

Men for noen uker siden sa mamma at hun trodde jeg kunne være høysensitiv, etter hun hadde lest om det. Etter det har det ligget litt i bakhodet mitt, for de punktene hun nevnte kunne jeg kjenne meg så alt for godt igjen i. Og her om dagen fikk jeg en spesiell opplevelse som gjorde at jeg har tenkt enda mer på det. 

Jeg var på fest hos et vennepar, og utover kvelden holdt han en tale for henne. Så setter han seg på kne, og frir. Et rørende øyeblikk som traff alle i rommet. Det ble latter, jubel og tårer – ikke noe uvanlig ved det. Men så er det akkurat som jeg ikke klarer å stoppe. Jeg tenker på hans forventninger til kvelden, hvor nervøs og spent han må ha vært, hvordan det føles for ham nå som hun sa ja – hvordan det må føles for henne, og hvor vakkert alt var. På denne tiden roer det seg hos de fleste, men hos meg fortsetter tårene å trille. Jeg får noen blikk og smil fra andre, som nok bare er hyggelig ment, og går for å fikse opp i trynet mitt som sikkert har maskara over hele. I tillegg hadde jeg mistet den ene linsa mi.

Tårene har sluttet å trille, men så møter jeg selvfølgelig moren hennes på vei ned til sekken min, som også var på festen. Hun er rørt og skal ringe moren sin/mormoren for å fortelle hva som har skjedd. Hun forteller meg tydelig rørt om hennes opplevelse av frieriet, og når hun går for å ringe moren og jeg hører; «Hei, mamma.. Ja vi koser oss, men du..?» Så er det akkurat som om kanalen åpnes igjen. Tårene triller på nytt når jeg tenker på mormoren i andre enden av telefonen, jeg blir oppgitt og flau, og graver i sekken for å hente toalettmappa så jeg kan fikse dette fjeset en gang for alle.

Så hører jeg noen snakke til meg. «Nei, NÅ må du gi deg.» En jente fra festen ser på meg. Jeg prøver å le det bort, husker ikke hva jeg kom med som unnskyldning. Dette var en som jeg tidligere på kvelden hadde hatt en kjempehyggelig prat med, så jeg tror ikke hun mente noe med å si det. Men jeg ble så flau over kommentaren, og gikk rett på badet hvor jeg ble sittende å føle meg ekstremt teit.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with hb2 preset

Som alltid begynte jeg å Google med en gang – hva ER det som skjer med meg? Jeg husket på det mamma hadde fortalt om å være høysensitiv, og etter hver artikkel jeg leste, føltes det som om noe i meg bare smeltet sammen – tidenes rareste forklaring, men sånn var det. Som om noe jeg har hatt gnagende i bakhodet hele livet som jeg har følt har vært «feil» med meg, plutselig ga så mye mening. For dette fant jeg ut; (blant annet)

– Høysensitivitet er ikke en diagnose eller sykdom. Det er et personlighetstrekk, som forskere mener at vi mennesker blir født med. Mellom 15-20 prosent av befolkningen har dette trekket i større eller mindre grad.
– Å være høysensitiv er det å være veldig sensitiv, følsom, var og mottakelig for inntrykk og stemninger.
– Det er mest vanlig å være innadvendt som høysensitiv, men 30 % av høysensitive er utadvendte. Fordi du kan være oppvokst i miljøer med mange mennesker; familie, søsken, venner og så videre.
– Tåler ikke voldelige filmer. Dette var også en brikke som falt på plass, for jeg må alltid lukke øynene når vold skjer på film. Enten det er slag eller skudd eller krig i Ringenes Herre, det skjærer i hele kroppen.

Jeg ble sittende lenge å tenke på badet, for det var så mange opplevelser jeg har hatt gjennom årene som ga mening, for eksempel: 

* Høysensitive kan slite med idrett fordi de overtenker at alle ser på deg. Jeg spilte fotball i 10 år, og slet faktisk med akkurat dette. Jeg klarte ikke være på banen fordi jeg merket alle blikkene på meg, og måtte faktisk slutte med fotball i en liten periode, før jeg klarte å spille igjen.
* På barneskolen satte læreren min meg ofte sammen med nye elever i klassen. Jeg husker dette innerst inne gjorde meg litt frustrert fordi jeg ble flyttet så mye rundt i klasserommet for å sitte ved siden av de nye (haha). Men når jeg leser dette så tror jeg læreren min bare mente godt med det; «Som høysensitiv er du ofte godt egnet som tillitsvalgt, leder eller personalansvarlig, fordi du er god til å forstå andres behov og personlighet. «
* Da jeg fortalte en tidligere sjef at jeg ikke ønsket å jobbe fast for dem, men frilans slik at jeg kunne velge saker som betyr noe for meg, så det ut som han trodde jeg hadde blitt gal. Han satt som et spørsmålstegn og lurte på om jeg forstod hvor stor økonomisk forskjell det er på å ha fast jobb og frilans. «Det er spesielt viktig for høysensitive å jobbe med noe som oppleves meningsfylt og som er i overensstemmelse med egne verdier og holdninger. Derfor er bevissthet om yrkesvalg og arbeidssted ekstra viktig.»
* Under en kortfilmfestival i Grimstad måtte jeg forlate salen da vi så en dokumentar fra USA, hvor noen torturerte en gris, koste seg og lo når den hadde det vondt. Jeg var den eneste som gikk og husker jeg følte meg dum resten av dagen. «Kunst, musikk, film og andre uttrykksformer kan bevege deg sterkt – på godt og vondt.» 
* Husker dere innlegget jeg skrev her om dagen om overgangen fra hjemmekontor til jobben i VG, og hvor sliten jeg blir? «Psykolog Ted Zeff sier at mange høysensitive liker å jobbe hjemmefra eller være selvstendig næringsdrivende, fordi de da kan kontrollere stimuli i sine arbeidsmiljøer. » Dette er spesielt for meg å lese.

Selv om man ikke er høysensitiv, kan man selvfølgelig sette seg inn i andres situasjoner og føle for andre. Men det jeg synes er interessant er at høysensitive får det veldig forsterket, og at det tar så mye plass i kroppen og hodet at det blir slitsomt. Man må ta hensyn til det i hverdagen, og da er det en fordel å være klar over at man er det.

Det er jo heller ikke alltid jeg reagerer så voldsomt som dette, alkohol kan også forsterke effekten. Og for å understreke; dette er ikke et «jeg er så krenket»-innlegg, det finnes alt for mange av disse i dag. Det er ikke et angrep på jenta som garantert ikke mente noe med det hun sa, men bare mine tanker her på bloggen som jeg ville dele med dere. Selv om jeg føler jeg bretter ut sjela mi og slenger den på et fat her, haha. Men jeg synes det var en lettelse å finne ut av noe som faktisk har fulgt meg ubevisst hele livet, og som har gjort at jeg følte meg annerledes og rar. 

– Silje ♥

MINE KILDER:

Klikk: 10 tegn på at du er høysensitiv
16 kjennetegn på en høysensitiv person
10 råd for deg som er høysensitiv

 

 

15 TING Å GJØRE I NOVEMBER

Tips til ting du kan gjøre i november – så går tida fortere til jul og desember!

1) Begynne på julegaver. Så blir det ikke stress!
 

2) Planlegge tur for julegavehandling. Hva med å handle i en annen nabobyen din, eller ta en weekend-tur til et annet land?

3) Se en serie du har fått anbefalt. Jeg har en laang liste med serietips fra venner, men får liksom aldri begynt siden jeg alltid finner noe annet jeg vil se ;-p

4) Start et personlig prosjekt frem til 1.desember! For eksempel å være sunn, trene eller få gjort noe du har på planen.

5) Hvor ofte er man på biblioteket? Ta deg en tur og lån noen bøker du vi lese eller kikke i. Husk at de også har lydbøker, filmer og blader som man kan låne!
 

6) Hyttetur! 

7) Dra på julemesser, alltid stemning ♥

8) Lag en tre-retters middag til familie, kjæreste eller en venn. Hvor ofte gjør man dette? Alltid gøy å teste ut nye oppskrifter!


 

9) Bestille julekort. Man trenger ikke kjøpe mange, men det er sikkert noen i familien din som hadde blitt glad for et?

10) Lag en liste med mål for november og desember (Hilsen liste-nerden)

11) Fargelegge eller kjøpe puslespill. Godt for konsentrasjonen, og bra for å roe ned. 

12) Gjør noe nytt for deg selv! Ny hårklipp, hårfarge eller noe annet som en gave til deg selv.

13) Dra på kino! Jeg elsker å kikke på www.filmweb.no, se hva som kommer og sjekke ut trailere.

14) Inviter en venn på bake-søndag! Dere kan for eksempel tjuvstarte på julekakene, eller lage sunne knekkebrød for uka.

15) Ta en magasin-opprydning hjemme. Klipp ut alle artikler som du finner interessante, sett inn eller lim inn i en perm. Så kan du kaste ut resten og bli kvitt bladene som bare støver ned 🙂

Noe av dette som fristet å gjøre i november? Nå skal vi kose oss videre på hytta, og nyte synet av den fine, hvite snøen. (Greit å nyte den når man er inne)

– SILJE ♥

                 

TIPS FOR Å KOMME SEG OPP

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fikk et spørsmål om å skrive et innlegg om hvordan man skal unngå å forsove seg, uten de typiske «skru på høyere alarm» og «legg deg tidligere». Ææ, vet ikke om jeg kommer på så mye bra, men jeg skal prøve! Jeg jobber jo hjemmefra til vanlig, så dette med å forsove seg har jeg ikke såå mange gode tips om, (det får jo ikke akkurat så fatale konsekvenser) men jeg skal blande litt med tips om hvordan man kommer seg opp 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

1. Legg deg tidlig  – neeidaaaa. Jeg tuller. Alle vet det, så jeg tenker heller at du bør huske på MOBILFRI et par timer før du legger deg. Lyset fra mobilen gjør at du bruker lengre tid på å sovne, så prøv å gjøre det til en vane å avslutte mobil og PC-bruk et par timer før leggetid. Hvis mulig.

2. Vannflaske ved senga er gull. Drikk litt (eller mye) når du har lagt deg, så er sjansen stor for at du bare MÅ opp imorgen for å gå på do.

3. Jobb med tankegangen din. Det er ikke gjort på et knips, men begynn å stille deg spørsmålet «Hva gleder jeg meg til imorgen?» før du sovner, og «Hva gleder jeg meg til i dag?» før du står opp. Gjør du dette over lengre tid, kan det spørsmålet være med på å få deg opp av senga. Er det ikke noe å glede seg til, så kan du jo jobbe med å putte det inn i hverdagene dine 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

4. Kjøp deg en ekstra alarm, i tillegg til mobilen. Sett den i andre enden av rommet, og pass på at den har høy lyd. 

5. Bytt alarmlyd hver kveld. Verdt et forsøk? Alle kjenner vel til følelsen av å våkne av alarmen, og så sover du videre fordi kjenner lyden så godt at det har blitt en vane. Sett på ny lyd eller sang hver kveld, så kanskje du våkner litt mer til!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

6. Radio som starter når du skal stå opp er kjempelurt! Har ikke dette selv, men husker at foreldrene mine hadde det. Radioen begynner når du må opp, og da er det så mye lyd og støy at det er nesten uunngåelig å våkne. Fant noen på Clas Ohlson HER 🙂

7. Kjøp deg god frokost! Prioriter å bruke penger på fristende frokoster, som får deg opp og bort til kjøleskapet om morgenen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skulle gjerne hatt flere tips, men dette med å stå opp tidlig og ikke forsove seg er jo faktisk ganske vanskelig. Har du andre tips?

– SILJE ♥

20 TING SOM GJØR MEG GLAD

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

1. Handle, med min egen lønn. Jeg elsker følelsen av å trekke kortet når jeg vet at jeg har fått penger for en jobb. Helt siden jeg begynte å jobbe som 12-åring har det vært noe som alltid gjør meg litt stolt.

2. Jobbe. Mestringfølelse er så viktig, og derfor er jeg skikkelig workaholic. Jeg elsker å lære, jobbe, utvikle meg og bli litt klokere for hver dag

3. Når alle tre kattene sover etter en aktiv dag. Da snakker vi ro i sjela altså.

4. Sitte med bena i vannet, enten bassengvann eller sjøen. Gjerne med en god bok!

5. Sunn livsstil – når man først klarer det, er det jo så deilig! Mindre plager og man føler seg så mye bedre.

6. Finne en ny sang. Det er sikkert flere som finner et par låter man blir totalt forelsket i, og så spiller man dem i hjel? Da er det så deilig å finne en helt fersk låt igjen. 

7. Tid med folk jeg er glad i. Middag, reiser, gåturer, kino, flimkvelder, spillkvelder. Det er så koselig, og viktig!

8. Å skrive. Når fingrene bare løper over tastaturet uten at man nesten trenger å tenke. Elsker det ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

9. Morgenstund, våkne til en ny dag. Det er lenge siden jeg grudde meg til en ny dag, eller til å dra på jobb. Det hende jeg grudde meg til å stå i bakeriet da jeg jobbet i butikk for eksempel, og nå har denne følelsen blitt så fjern for meg. Trikset er å jobbe med noe man elsker, uten tvil! 

10. Nå målene mine. Apropos mestringfølelse igjen, denne følelsen slår det meste! Spesielt når man klarer de litt «større» målene.

11. Oppmuntring fra andre. Når andre tar seg tid til å fortelle deg at noe ved deg er bra, en idé du har eller noe du har gjort. Sånne folk♥

12. Spille i film. Jeg savner å være skuespiller, og heldigvis blir det mer av det fremover! Det er så sykt gøy å spille nye roller, bli kjent med dem og fortelle historien deres. Sukk, gleder meg såå til å gjøre det igjen.

13. Lang gåtur. Har blitt en sucker for frisk luft, spesielt i skog og fjell. Det er jo helt fantastisk å komme hjem igjen etter en lang tur, eller når man tar seg en pause underveis med en litta Kvikklunsj. #LYKKE

14. Å avslutte en god bok. Er kanskje noe som burde gjøre meg trist, men jeg elsker følelsen når man lukker permen etter siste side. Man blir sittende å tenke, blir kanskje inspirert og tankefull. Også er det en digg følelse å ha fullført en ny bok!

15. Gladnytt i mediene. Dere vet når VG eller en annen avis skriver om katten Ragnar (random navn) som kommer hjem etter 10 år, eller om et eldre ektepar som har vært sammen i mange år? Slike saker som nettrollene kaster seg over og skriver «Det er krig i verden, dette er ikke viktige nyheter«. Bare dropp det, sånne nyheter er GULL når det skjer så mye annet fælt i verden. Derfor er det viktig!

16. Når maten kommer på restaurant. Fikk en følelse av at jeg har skrevet om dette før, er jo matmoms delux…. Men det er jo ekte glede å se servitøren komme med maten! Når han går rett forbi derimot….

17. Kjøpe gaver til andre. Jeg gleder meg til jul!! Hadde jeg bare vært rik så jeg kunne kjøpe alt jeg ville til venner og familie. Kanskje en dag?

18. Pakke ut på hotellrom. Når man «flytter» inn på et hotellrom for en natt eller en uke, pakker ut og lager liksom et lite «hjem». Jeg gjør i alle fall alltid det, liker å få følelsen av at jeg bor der med én gang, haha.

19. Fullt kjøleskap. Er man matmoms, så er man matmoms. Er jo så kjedelig når det ikke er noe å finne i kjøleskapet, så denne setter jeg ekstra stor pris på!

20. Å være forelsket. Derfor kan jeg med hånden på hjertet si at jeg de siste 8 årene har hatt det veldig bra. #harverdensbestekjæreste osv

Hva gjør deg glad? ♥

– SILJE