HER BODDE VI


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

Et utrolig koselig gjestehus på Tolga som vi fikk helt for oss selv! Stort kjøkken, stue og nydelige soverom. Helt umulig å ikke få ro i dette huset. Nå er vi på vei hjem, men FOR noen fine dager vi har hatt med huset for oss selv ♥ Fant Snekkargarden gjestehus her på Facebook, og det ligger rett ved siden av gården som mormoren min vokste opp. Da blir det jo litt ekstra fint. 

Blogges hjemmefra neste gang! Gleder meg sååå til å se pusene 🐱 🐱 🐱

JEG VIL BO I CAMPINGVOGN

Noen tenker kanskje at å være kreativ og ha en veldig «fri» tankegang er noe positivt. Men jeg så nylig en video om at å være kreativ er en forbannelse. Og det er så sant! Er man kreativ, må man få utløp for det for å være lykkelig. Men å hele tiden få nye ideer i hodet kan bli for mye av det gode.

Hver uke får jeg en haug med ideer som spinner rundt i hodet, og jeg kan ikke ta alle ut i live. Jeg må holde på noen, la noen gå og ikke minst fullføre de jeg allerede har satt i gang. Det gjør ingen dag kjedelig, men kan være slitsomt. Da Marius skulle trene tidligere i dag, ble jeg liggende ved bassenget i 50 minutter. Og da begynte jeg å tenke…. 

.. at jeg vil flytte i campingvogn! Haha, altså…. Jeg gir opp meg selv. Men det begynte slik: jeg tenkte på at jeg og Marius som frilansere kan få tøffe dager i fremtiden. Jeg liker å være forberedt på kjipe ting som kan skje, og gjøre noe positivt ut av det. Så jeg tenkte: «Hm, hvis vi ikke har inntekt om 1 år, så må vi kanskje flytte i campingvogn og bo på en campingplass (som flere faktisk gjør i Norge!)

Så tenkte jeg: «Men det trenger jo ikke være så ille.. Det kan jo faktisk være ganske kult! » Så begynte jeg å google dette. 

.. Og fant ut at ved å bo på en campingplass kan vi første året spare rundt 70 000 kr (man må jo først kjøpe denne vogna og fikse den opp). Når vogna er på plass kunne vi spart rundt 100 000 kr per år. Vips, så kan boligdrømmen være på plass bare på noen år! Jeg ble ivrig, begynte å google ideer og tanker, hvordan pusse opp vogna og hvordan vi kunne bygget den om til et katte-paradis både inne og ute. Altså, bare se hvor fint det kan være i en campingvogn – jeg ELSKER små hjem og kreative løsninger. Synes disse bildene er helt fantastiske. 

Da Marius kom tilbake fikk han altså høre at kjæresten vil flytte i campignvogn…😅   På et punkt der måtte jeg understreke; «Det er bare hvis det går dårlig for oss altså», hvor Marius måtte si: «Ja, men nå er det plan B og hvis du tenker noe mer på dette så blir det plan A». Og han har jo helt rett. Men jeg lovet at dette bare er noe jeg synes var gøy å tenke på akkurat nå. (Tror jeg).

Neida – helt ærlig, vi har det jo kjempefint i leiligheten vi har nå og vi skal ikke flytte inn i en vogn…. (SØREN, neida) Jeg bare kunne virkelig tenkt meg å bo i campignvogn en gang i løpet av livet, selge og gi bort ting, leve skikkelig minimalistisk og spare penger. Kanskje jeg heller må nøye meg med en vogn et par måneder en sommer, haha. 

Kunne du bodd i en campignvogn? 😛  Og er det flere som er fascinert av små hjem?

– SILJE

 

          

Bilder fra Pinterest

FØRSTE TUR SOM PESCETARIANER

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nei, jeg skal ikke forvandle bloggen til å handle om hva jeg spiser altså. Men jeg prøver bare å unngå «Hellas dag 3»-innlegg som jeg alltid pleier å ha, hehehe. Så da må det jo vinkles mot noe? 

Dette er nemlig min første utenlandstur hvor jeg ikke spiser kjøtt (utenom fisk). Altså første gang med en pescetarianer-livsstil. Når det er sagt så vil jeg også nevne at jeg ikke er 100 % streng på det ennå, jeg spiser fortsatt kjøtt om jeg får det servert foran meg. Så får jeg bare se hvordan jeg utvikler dette etter hvert. UANSETT – det har gått overraskende bra! Jeg koser meg med blant annet gresk salat og fetaost, innbakte grønnsaker, oster og salater, noe sjømat, og god hvitvin. Vi reiser jo med all inclusive, så man kan hente hvit, rød eller rosé-vin fra en tapp!🍷  Det er mål for fremtiden, å ha en sånn hjemme. 😛

Matkunst 👇🏼 ​
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så det overrasket meg litt hvor enkelt det går, jeg som alltid har elsket gresk souvlaki og mye annet. Jeg elsker at jeg ikke blir stappmett som jeg alltid har blitt tidligere, og jeg nyter faktisk maten like mye. Men nok om det – i kveld er det gresk aften, og jeg gleder meg til å se hva vi får servert! 🇬🇷

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Blogges imorgen ✌🏼

– SILJE

 

          

MIN MENING OM FILMEN KEDI 🐱

I dag så jeg filmen «Kedi» på kino, og det er klart den må få litt plass på bloggen! Skal prøve å holde det kort.

Denne dokumentaren handler om gatekattene i Istanbul, den nest største byen i Tyrkia. Og det er den beste oppsummeringen av filmen egentlig, for du må bare se den for å vite mer. Den er så visuelt nydelig, og forteller små og søte historier på en utrolig god og engasjerende måte. Små innsyn i andre mennesker og katters liv, og mange interessante tanker og refleksjoner om livet. 

ADVARSEL: Du kan være litt støl i smile-musklene etterpå, da dette er en skikkelig feelgood-film.

Det er så mange herlige katter med unike personligheter, dere kommer til å digge denne! Er selvfølgelig en fordel å være glad i katter, men jeg håper at denne filmen kan gjøre at ikke-katte-elskere også faller litt for disse rare pelsdottene.

Denne gjengen for eksempel 👇🏼  Smelt! 

Triller en 5-er på terningen for denne. Flere som har sett filmen, eller har planer om det? 😻 

(Trailer + mer om Kedi på Filmweb her)

– Silje 

          

ETTER 5 MÅNEDER SOM VEGETARIANER

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Favoritt 1: Veggis-pizza ♥​

For et år siden begynte jeg å kutte ned kjøtt i kostholdet, og rundt april/mai bestemte jeg meg for å prøve hverdagen helt uten kjøtt, bare fisk og sjømat innimellom. (Så blir jo egentlig riktig å si pescetarianer). Det finnes så mange gode grunner for å gjøre dette, men de to største tenker jeg er helse, og at kjøttproduksjonen i verden er for høy. Jeg har begynt med disse små stegene, og vet ikke om jeg kommer til å kutte ut sjømat eller gå hakket videre og bli veganer. Det er i så fall langt fremme i tid for meg.

Men det er vanskelig å ikke bli engasjert når man først har tatt dette valget. Plutselig ser jeg dokumentarer om helse- og kjøttindustrien og lærer masse nyttig. Men alt om denne nerdingen kan jeg ta en annen gang, kanskje samle de dokumentarene jeg synes er mest spennende. Hva har det gjort med meg, nå som jeg har prøvd dette i flere måneder? 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Favoritt 2: Salat med masse digg ♥​

DETTE HAR SKJEDD:
– Jeg har blitt mer bevisst på hva jeg putter i meg
– Mer engasjert, og elsker å se dokumentarer og lære om dette temaet
– Blir ikke mett på samme måten, noe som er fantastisk (Jeg har overspist i mange år og fikk så vondt i magen)
– Jeg har gått ned i vekt
– Har hatt mindre hodepine (det kan også være tilfeldig, men verdt å nevne)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg trodde det kom til å bli skikkelig kjipt å se andre spise burgere og pizza med kjøtt, men jeg har faktisk ikke lyst på det lenger. Jeg prøvde pizza med kjøtt for ikke så lenge siden, og synes ikke det var godt. (?!) DET var en rar opplevelse. Altså, dette er snakk om en som har nevnt pizza og burgere som favorittmat i årevis, og som alltid må ha Quarter Pounder fra McDonalds hjem fra byen. Nå er jeg mer enn nok fornøyd med en pose søtpotetfries, og det er så rart!

Siden dette temaet er litt i vinden om dagen tenkte jeg det kunne være interessant å skrive om min erfaring. Noen andre som har prøvd å spise mindre kjøtt? Hvordan gikk det? 

– Silje 

          

Å VÆRE HØYSENSITIV – MIN OPPLEVELSE

De siste årene har det stått mye om å være høysensitiv i mediene. Du har kanskje også fått det med deg? Jeg har ikke lest så mye om dette, og tenkte nesten at det var snakk om en diagnose og at det ikke kunne gjelde for meg. 

Men for noen uker siden sa mamma at hun trodde jeg kunne være høysensitiv, etter hun hadde lest om det. Etter det har det ligget litt i bakhodet mitt, for de punktene hun nevnte kunne jeg kjenne meg så alt for godt igjen i. Og her om dagen fikk jeg en spesiell opplevelse som gjorde at jeg har tenkt enda mer på det. 

Jeg var på fest hos et vennepar, og utover kvelden holdt han en tale for henne. Så setter han seg på kne, og frir. Et rørende øyeblikk som traff alle i rommet. Det ble latter, jubel og tårer – ikke noe uvanlig ved det. Men så er det akkurat som jeg ikke klarer å stoppe. Jeg tenker på hans forventninger til kvelden, hvor nervøs og spent han må ha vært, hvordan det føles for ham nå som hun sa ja – hvordan det må føles for henne, og hvor vakkert alt var. På denne tiden roer det seg hos de fleste, men hos meg fortsetter tårene å trille. Jeg får noen blikk og smil fra andre, som nok bare er hyggelig ment, og går for å fikse opp i trynet mitt som sikkert har maskara over hele. I tillegg hadde jeg mistet den ene linsa mi.

Tårene har sluttet å trille, men så møter jeg selvfølgelig moren hennes på vei ned til sekken min, som også var på festen. Hun er rørt og skal ringe moren sin/mormoren for å fortelle hva som har skjedd. Hun forteller meg tydelig rørt om hennes opplevelse av frieriet, og når hun går for å ringe moren og jeg hører; «Hei, mamma.. Ja vi koser oss, men du..?» Så er det akkurat som om kanalen åpnes igjen. Tårene triller på nytt når jeg tenker på mormoren i andre enden av telefonen, jeg blir oppgitt og flau, og graver i sekken for å hente toalettmappa så jeg kan fikse dette fjeset en gang for alle.

Så hører jeg noen snakke til meg. «Nei, NÅ må du gi deg.» En jente fra festen ser på meg. Jeg prøver å le det bort, husker ikke hva jeg kom med som unnskyldning. Dette var en som jeg tidligere på kvelden hadde hatt en kjempehyggelig prat med, så jeg tror ikke hun mente noe med å si det. Men jeg ble så flau over kommentaren, og gikk rett på badet hvor jeg ble sittende å føle meg ekstremt teit.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with hb2 preset

Som alltid begynte jeg å Google med en gang – hva ER det som skjer med meg? Jeg husket på det mamma hadde fortalt om å være høysensitiv, og etter hver artikkel jeg leste, føltes det som om noe i meg bare smeltet sammen – tidenes rareste forklaring, men sånn var det. Som om noe jeg har hatt gnagende i bakhodet hele livet som jeg har følt har vært «feil» med meg, plutselig ga så mye mening. For dette fant jeg ut; (blant annet)

– Høysensitivitet er ikke en diagnose eller sykdom. Det er et personlighetstrekk, som forskere mener at vi mennesker blir født med. Mellom 15-20 prosent av befolkningen har dette trekket i større eller mindre grad.
– Å være høysensitiv er det å være veldig sensitiv, følsom, var og mottakelig for inntrykk og stemninger.
– Det er mest vanlig å være innadvendt som høysensitiv, men 30 % av høysensitive er utadvendte. Fordi du kan være oppvokst i miljøer med mange mennesker; familie, søsken, venner og så videre.
– Tåler ikke voldelige filmer. Dette var også en brikke som falt på plass, for jeg må alltid lukke øynene når vold skjer på film. Enten det er slag eller skudd eller krig i Ringenes Herre, det skjærer i hele kroppen.

Jeg ble sittende lenge å tenke på badet, for det var så mange opplevelser jeg har hatt gjennom årene som ga mening, for eksempel: 

* Høysensitive kan slite med idrett fordi de overtenker at alle ser på deg. Jeg spilte fotball i 10 år, og slet faktisk med akkurat dette. Jeg klarte ikke være på banen fordi jeg merket alle blikkene på meg, og måtte faktisk slutte med fotball i en liten periode, før jeg klarte å spille igjen.
* På barneskolen satte læreren min meg ofte sammen med nye elever i klassen. Jeg husker dette innerst inne gjorde meg litt frustrert fordi jeg ble flyttet så mye rundt i klasserommet for å sitte ved siden av de nye (haha). Men når jeg leser dette så tror jeg læreren min bare mente godt med det; «Som høysensitiv er du ofte godt egnet som tillitsvalgt, leder eller personalansvarlig, fordi du er god til å forstå andres behov og personlighet. «
* Da jeg fortalte en tidligere sjef at jeg ikke ønsket å jobbe fast for dem, men frilans slik at jeg kunne velge saker som betyr noe for meg, så det ut som han trodde jeg hadde blitt gal. Han satt som et spørsmålstegn og lurte på om jeg forstod hvor stor økonomisk forskjell det er på å ha fast jobb og frilans. «Det er spesielt viktig for høysensitive å jobbe med noe som oppleves meningsfylt og som er i overensstemmelse med egne verdier og holdninger. Derfor er bevissthet om yrkesvalg og arbeidssted ekstra viktig.»
* Under en kortfilmfestival i Grimstad måtte jeg forlate salen da vi så en dokumentar fra USA, hvor noen torturerte en gris, koste seg og lo når den hadde det vondt. Jeg var den eneste som gikk og husker jeg følte meg dum resten av dagen. «Kunst, musikk, film og andre uttrykksformer kan bevege deg sterkt – på godt og vondt.» 
* Husker dere innlegget jeg skrev her om dagen om overgangen fra hjemmekontor til jobben i VG, og hvor sliten jeg blir? «Psykolog Ted Zeff sier at mange høysensitive liker å jobbe hjemmefra eller være selvstendig næringsdrivende, fordi de da kan kontrollere stimuli i sine arbeidsmiljøer. » Dette er spesielt for meg å lese.

Selv om man ikke er høysensitiv, kan man selvfølgelig sette seg inn i andres situasjoner og føle for andre. Men det jeg synes er interessant er at høysensitive får det veldig forsterket, og at det tar så mye plass i kroppen og hodet at det blir slitsomt. Man må ta hensyn til det i hverdagen, og da er det en fordel å være klar over at man er det.

Det er jo heller ikke alltid jeg reagerer så voldsomt som dette, alkohol kan også forsterke effekten. Og for å understreke; dette er ikke et «jeg er så krenket»-innlegg, det finnes alt for mange av disse i dag. Det er ikke et angrep på jenta som garantert ikke mente noe med det hun sa, men bare mine tanker her på bloggen som jeg ville dele med dere. Selv om jeg føler jeg bretter ut sjela mi og slenger den på et fat her, haha. Men jeg synes det var en lettelse å finne ut av noe som faktisk har fulgt meg ubevisst hele livet, og som har gjort at jeg følte meg annerledes og rar. 

– Silje ♥

MINE KILDER:

Klikk: 10 tegn på at du er høysensitiv
16 kjennetegn på en høysensitiv person
10 råd for deg som er høysensitiv

 

 

SAKEN MIN I VG

​Husker dere jeg snakket om en hjertesak jeg hadde solgt? Nå kan den leses hos VG + og jeg håper dere vil ta en titt. VG+ koster jo ekstra, men det er abonnementer helt ned til 39 kroner – ikke mer enn en kaffekopp ♥

Det er ingen hemmelighet at jeg trekkes mot saker som jeg tror kan ha en betydning for andre. Bidra til forståelse, informasjon eller andre historier som er viktige for oss å høre. Rakel i saken har en sånn historie. Og du kan lese den her. 🌼

– SILJE  ♥

 

Følg meg gjerne på sosiale medier:

          

Oppdatering sommer 2017

Da var jeg her igjen! Det gir meg stor motivasjon å skrive ned målene mine når nye årstider kommer. Da kan jeg se over de tidligere målene, eventuelt fortsette på de jeg ikke har klart ennå.

JOBB
Sommerjobb i VG+, trives så godt allerede. Jeg jobber på desken, noe som er litt nytt for meg og utrolig gøy.

TEKST
Alltid prosjekter på gang her, målet er jo egentlig å skrive litt hver dag. Men nå i juni har jeg blant annet en sak i VG+ om Rakel med ME, og jobber med bloggen min.

FILM/SKUESPILL
Jobber med et kortfilmmanus som skal spilles inn høsten 2017. Her har jeg en rolle også, så jeg gleder meg ekstremt. Men manuset må bli ferdig først, så her må det jobbes! Gjorde også en kampanjefilm i mai. I tillegg har vi sluppet nettserien «Verdens minste bygd», den må du sjekke ut om du ikke har gjort det ennå!

STUDIER
Nettstudiene er fortsatt i full sving, og planen er å ha fullt studiefokus til høsten når sommervikariatet i VG er over. (Med mindre jeg får mulighet til å fortsette på huset og kan kombinere begge) Jeg jobber også med studier i sommer, og fagene jeg studerer i år er i hovedsak journalistikk, tekst og markedsføring. Jeg bestod også 15 nye studiepoeng nå i mai da jeg hadde eksamen.

Ikke alle mål jeg klarte fra sist gang, men mange. Uansett er det godt med en oppsummering og ny årstid – GOD SOMMER!

– Silje